Den lille Kinareisen!

Da er vi kommet til vårt siste stopp på denne reisen. Siste del av Boracaykapittelet var og bra. Tross litt sykdom fikk vi mye god kiting og begge har oppnådd målene våre og vel så det! Det var litt rart å vaske og pakke kitene for siste gang, vel vitende om at neste gang vi skal bruke dem igjen var hjemme i kulda.. Men det er litt godt å være på vei hjem også. Jeg tror det er litt sånn at når du vet du skal hjem så begynner en å glede seg litt også.



Men nå er vi altså er i Hong Kong. Vi var en dag innom Manila, innom Mall of Asia igjen (denne gangen kun for å slå ihjæl tid før flyet gikk). Hong Kong er rart. Skyskrapere overalt og masse folk og biler. Vi har vært på et utsiktspunkt i dag der en tok "fløibane" opp. I kveld skal vi over på den andre siden for å se det berømte lysshowet her. Vi har og vært innom en dyrehage og kjørt rulletrapp i gata!

Vi bor i Hollywood Road! Globetrottarane...

I morgen er den store shoppingdagen før vi setter oss på flyet i morgen kveld. Vi flyr hele natta, skrur tiden 7 timer tilbake og lander i london på morgenkvisten. Halv tolv er vi i Oslo og setter nesa mot Nøtterøy der vi håper på grovbrød med brunost!

Mandag 29. er vi tilbake i "Huset Våra" i Volda!

Gleder oss til seng med dyne!

Boracay

Jajaja, da var det tid for lekser igjen! I dag er det norsk og skriving.

Vi har nå vært her på øya Boracay i snart to uker og koser oss. Legger ved et lite kart som viser hvor vi har beveget oss og skal bevege oss her i landet.


Rød = Palawan, Grønn = Boracay, Lilla = Manila

Vi hadde egentlig bestemt oss for å ikke dra hit til Boracay, da den ble beskrevet som:

"Ah, der er det utrolig masse folk overalt, en kan nesten ikke gå normalt i hovedgata!"

" Der er onshore vind og så mange kiter der at det nesten er umulig å komme seg ut i vannet!"

"Vannet der en ikke reint, det lukter kloak og er søplete"

"Det er kjempedyrt der! Overnatting koster minst 35 dollar natta!"

"Øya er full av koreanere på ferie, og det er store resorter langs hele stranda"

Derfor dro vi først til Caticlan, en liten plass på fastlandet som har de samme forholdene for kiting som Boracay, men uten folk. Vel, vi prøvde ihvertfall. Stranda var bra den, og hotellet var ok. Problemet kom da vi skulle finne oss middag. Vi tråla gatene etter noe og endte opp på ei lita sjappe hvor vi fikk noen kalde kyllingbiter i noe saus som hadde ligget fremme hele dagen med lunka ris til. Det var virkelig det beste vi fant.. Men det var billig da! Middag for to + brus for 16 kr! Morgenen etter var Andreas ute for å finne frokost. Seriøst, disse menneskene spiser bare sukker, boller og brus. Han fant til slutt loff og syltetøy.. Ah, som vi savnet grønnsakene i Vietnam!

Dagen etter satte vi oss på båten ut til denne beryktede øya. Vi var spente...

Men igjen skulle det vise seg at ryktene om hvordan forholdene er rundt omkring ikke alltid stemmer. For vi har det rett og slett bra!


Fremtidige kitere! Vi bor i det hvite huset bak der!



Her er lekeplassen vår!


Vi bor ca 50 m fra stranda og betaler 800 pesos pr natt, dvs ca 100 kr. Det er mye turister her, men det geniale er at det er to strender her, en på hver side av øya. Den ene er for kitere og den andre for badende turister - genialt! Det er ikke langt å gå mellom dem heller, kanskje en liten kilometer. Kitestranda er heller ikke så overbefolka som vi hadde fryktet. Vannet er grønt og fint og flatt! Alt er mye lettere her! I mui ne var det bølger fra alle kanter hele tiden... Vi har funnet ut at det kan sammenlignes med å kjøre på ski i trekk. Off pist er gøy, spennede og slitsomt, mens preparert løype er lettere men ikke så spennende.. Vi er i preppa løype nå.. Så nå ligger vi i hardtrening for å lære oss nye triks! Andreas trener på unhooked railey, unhooked backroll og diverse kitelooping. Kari perfeksjonerer backroll med grab og raileyer. frontroll er neste skritt, men det er skummelt!




Døgnrytmen er og ny her. Vinden er nemlig best tidlig om morgenen, så nå står vi opp klokka 8! Det er litt uvant, men og litt godt. Tidlige morgener betyr og tidlige kvelder.

Vi hadde en litt dårlig dag... Kari skulle ut med en av kitene, men så var den plutselig helt slapp. Hmmm, mystisk. Det viste seg etterhvert at blæra i leading edgen var full av bittesmå hull, noe som er krise for en kite! Vi kunne ikke skjønne hvordan det hadde skjedd helt til en av beach boysa sa at det var ants som hadde spist på den, altså MAUR! aiaiai! Og vi hadde jo hatt alle kitene våre stående på samme plass! Det endte med at vi brukte en hel dag på å lappe og reparere tre kiter... Det er en veldig styrete prosess der det lønner seg å kunne endel triks. Vel, nå kan vi det! Det var ca 40-50 hull i den ene... men nå er de altså bra igjen!

Planen fremover er å bli her til den 22. mars. Da flyr vi til Manila og videre til Hong Kong! Der blir vi i to dager før vi setter nesa hjemover. Fredag 25. mars lander vi på Gardermoen.

Vi gleder oss. Vi har det bra, men kjenner at det skal bli godt å komme hjem også.



Vi fant fram saksa! Extreme makeover Andreas edition!


En mann med slips kom og vaska litt!





hehe, det ser verre ut enn det er...


Railey!

Palawan

Uten vind ble det mye reising og oppleving på oss en uke. Vi dro først fra Saigon til Manila, hovedstaden i Filippinene. Vi er ikke akkurat noen "storbymennesker", men fant ut at vi nesten måtte sette av et par dager i denne byen. Det første som slo oss var at trafikken var helt annerledes. Vi trodde vi var vant til kaostrafikk etter tre mnd i motorbikekaoset i Vietnam, men her var det det samme kaoset, bare med biler! Og jeepneys... det er en rar ting. Det er noen slags gamle, fargesprakende blikkbokslastebiler som fungerer som busser. De har ingen rute, de bare går når de har nok passasjerer. Noen har sagt at de på en måte reflekterer det filippinske folket; veldig lite selvhøytidlige og tar livet som det kommer.


Jeepney!


En statue av Andreas i Manila!

En annen ting som slo oss var at her har junkfooden virkelig fått innpass! KFC, McDonalds, Mister Donut, Jollibee side om side overalt! Det er nesten litt ekkelt, alle spiser bare dårlig mat... Når vi kom rett fra fantastiske friske grønnsaker og sunn mat i Vietnam, har dette blitt en overgang. Her får en masse kjøtt, ris og kanskje en liten agurkskive... Så nå blir vi fete igjen! ;)

Det vi så av Manila var en fantastisk ocean park med akvariumstunnell og jellyfishutstilling + Mall of Asia. Mall of Asia er det største kjøpesenteret vi noen gang har sett! Det var faktisk så stort at vi var der i 10 timer! Jo, du leste rett: VI, Kari og Andreas, som egentlig ikke liker kjøpesenter, masse folk og sånt var på nettopp et kjøpesenter i 10 timer! Vi startet med kaffebar og klesbuttikker og avslutte med sushi og Avatar på IMAX 3D kino! Puh!


Fancy!


Jellyfish aquarium!


Sushi-buffet..


Kjøpesenter med skøytebane!


IMAX 3D med lekre briller, og kønnjpøpp!

Vi kjøpte og flybilletter til dagen etter, så da var vi på reisefot igjen!

Neste stopp var Puerto Princesa, Palawan - et rart sted. Her igjen: junkfood! Og istedenfor jeepneys hadde de tricycles, en slags motorsykkel med overbygd sidevogn. Alle hgadde selvfølgelig et navn, herlighet, de er jammen morsomme her i dette landet!


Tricycle!


Etter en stund på landsbygda i Filippinene slutter man å klage på kollektivtransport-tilbudet i Norge...

Vi lette etter denne forgjettede kiteplassen, men fant ut at det igrunn var mest kronglete og rart. Kiteschoolen vi skulle innom var et igjenspikra skur med et par reklamelapper på... Vind var der heller ikke... BOM!

Så da ble det motorsykkeltur istedenfor, langt vekk fra bølga som ikke kom. Vi fikk virkelig opplevd den filippinske landsbygda - en opplevelse! Og ja, vi punkterte en gang og, men det gikk fint!


Verdens minste pumpe..


Secret beach..

Historien gjentok seg: Vi kjøpte og flybilletter til dagen etter, så da var vi på reisefot igjen!

Neste stopp: Caticlan og Boracay

Men nå er Andreas så sulten at han piper, så vi må finne noe mat.


Nå drar vi til Boracay...


På første klasse!

Resultat:

Vi så ingen bølge....

Bølga

Vi er nå ankommet Filippinene og regner med at det er noen der hjemme som er bekymra for oss. Vi kan betrygge dere med at vi er godt oppdatert, har fulgt med på CNN de siste timene og er klar over at landet vi er i er utsatt for en tsunamibølge.

Legger ved kartet en gang til som viser at vi heldigvis er så langt vest vi kan komme i landet. Vi er på Palawan, Puerta Princesa. Etter det vi har fått med oss vurderer myndighetene å sette igang evakuering på østkysten av Filippinene, men ingen tiltak utover det. For øyeblikket sitter vi på rommet vårt som er ihvertfall 20moh, om ikke mer. Øya er ikke paddeflat, så dette skal nok gå bra uansett hva det er som kommer.



Bølgen er ventet å treffe Filippinene ca 12.30 Filippinsk tid. Det er 7 timer før norsk tid.

Krysser fingra!

viifilippinene. snart

Nå begynner det å bli lenge siden vi har oppdatert denne bloggen. Endel har skjedd siden sist. Etter at vi kom hjem fra Phu Quy har vi omsider fått utvidet visumet vårt i Vietnam. Jeg skriver omsider, for det var neimen ikke lett. Vi kom nemlig hjem bare et par dager før hele Vietnam gikk i dvale. I midten av februar er det nemlig kinesisk nyttår og alle vietnamesere drar hjem ...hver til sin by... Dette medfører at alle offentlige kontorer stenges, alle busser og annen transport er overfulle og alt annet er åpent litt sånn når det passer... Dette passet dårlig med visaextension. Men vi fikk det altså til...omsider.

Kinesisk nyttår er en familiehøytid her i Vietnam. Vi merket ikke så mye til den utenom selveste "afta" da vi dro til Phan Thiet for å se på fyrverkeri. For å si det sånn; det kan de! Det var og ganske festlig. Vietnamesere er seg selv lik... Se for deg en hvit bro midt i en by med sikkert en million innbyggere. Rett før broa er det et kryss og i den enden av broa som vender mot krysset er det satt opp en scene. Her skytes fyrverkeriet opp fra. Så kommer menneskene. Og mennesker i vietnam kjører motorbike. De stimler til, alle fra hver sin kant av dette krysset før broa, noe som resulterer i tidenes trafikkork! Korken er så tett at alle bare må bli sittende på biken sin, det er ikke mulig å gå mellom dem. Men dette er de fornøyd med og koser seg med fyrverkeri. Det morsomme var da det var slutt. Da skulle jo alle hjem, og alle stod med nesa inn mot midten av krysset, hoho. Hva gjør en da? jo, tuter selvfølgelig! For en gjeng! De står der sikkert ennå! Vi hadde vært lure og parkert litt utafor, så vi kom oss hjem uten problemer. Vi har forresten gått inn i tigerens år, så vet dere det. Godt nytt år! Eller "Chuc Mung Nam Moi" som det heter på vietnamesisk.





Vi greide og å bli eieren av hotellet sine "lucky people" ennå en gang. Vietnameserene er nemlig nesten besatt av ting som bringer lykke, blant annet ens første gjester. Dette gjelder de første gjestene i et nytt hus, i et nyåpnet hotell eller i et nytt år. Vel, vi var de første gjestene på hotellet til Tan, og etter å ha sett fyrverkeriet stakk vi tilfeldigvis innom det nye huset han nettopp hadde ferdigstilt. (det bringer selvfølgelig ulykke å ikke bli ferdig før det nye året starter...) Dermed ble vi trippeltlykkemennesker!

Dagen etter så vi at de hadde klistra opp røde papirfirkanter på palmer, ledninger, stoler, vegger og busker overalt i hagen vår. Det viste seg at dette var en måte å ønske alt godt nytt år på. Det bringer selvfølgelig og lykke.

Vel, godt nytt år bananpalme!

I skrivende stund sitter vi på et hotellrom i Saigon. Planen var egentlig å reise ut til Phu Quy igjen, men værgudene er ikke helt på vår side. Det meldes null vind på tidagersvarselet for hele sør-øst Asia!

Dermed måtte vi vri hodene våre og lage en ny plan. Resultatet av den planleggingen er grunnen til at vi er her. I morgen setter vi oss nemlig på et fly til Filippinene, nærmere bestemt Manila. Der blir vi i et par dager før vi setter kursen mot en langsmal øy sørvest i Filippinene som heter Palawan. Der er det forhåpentligvis fint å kite... Ryktene melder om paddeflatt vann og hvite strender, men vi tror det ikke helt før vi får se det. Vi møtte ei filippinsk jente i Mui Ne som har gitt oss noen tips på veien, og sammen med lonely planet-boka er vi nå klare for avreise. Det blir litt rart å forlate Vietnam, men det skal og bli spennende å utforske noe nytt!




Vi har forresten bestemt hjemreisedato. Den 24 mars setter vi oss på flyet fra Hong Kong til Oslo akkurat i tide til å rekke påskeferien!



Erik ble glad for å få både juletre og nye sandaler!

Phu Quy

"Båtturen ut dit er forferdelig, den tar 8 timer, ALLE blir sjøsyke, og du sitter der blant høner og kuskit"

"En får ikke tak i noe annet enn fisk. Fisk , fisk, fisk!"

"De skrur av strømmen plutselig om kvelden og da blir alt mørkt."

"Det er så mye vind der at du trenger bittesmå kiter"

"De innfødte er utrolig innpåslitne og er bare i veien."

"Ingen kan engelsk, det er umulig å gjøre seg forstått!"

Dette var det vi hadde hørt om øya Phu Quy av diverse mennesker i Mui Ne. (Uttales Fu Wii) Likevel ønsket vi å prøve lykken og reise til denne mystiske øya 10 mil ut i havet for Mui Ne. Vi hadde sett noen bilder derfra og det så bare fantastiek ut for kiting. Litt nervøse dro vi derfor for å ta båten fra Phan Thiet til Phu Qui. Det skulle vise seg å bli en grei seilas. Det var lite vind og lite bølger så vi greide oss helt fint og båten var jo stor! Etter 6 timer blant vannflasker, egg, kyr, griser og alt annet en kan tenke seg at en trenger, ankom vi øya og ble møtt av sikkert 200 mennesker på kaia.


Jeg vil ikke bli med!



Mitt skip er lastet med...


Velkomsten!

Oppholdet ble en opplevelse. Øya er omringet av perfekte strender for kiting. Det eneste som manglet var vind! Vi fikk noen gode øyeblikk innimellom, men det ble og veldig mye venting på vind. Venting, venting og venting...

Ellers er øya mye mer det virkelige Vietnam enn turiststripa Mui Ne. Det var sant at de fleste ikke kunne så mye engelsk, men vi greide oss veldig bra med litt engelsk, noen vietnamesiske gloser og endel tegnspråk og gestikulering. Gjestehuset vi bodde på var helt ok selv om vi manglet varmt vann og trykk i dusjen. Det var og sant at de skrudde av strømmen ca halv tolv. Da var det kun lommelykt som gjaldt og om det var noen plasser som forsøkte seg på å holde åpent lenger, kunne politiet komme å stenge hele greia. Dermed ble det tidlige kvelder og nok søvn. Egentlig et bra konsept fant vi ut, selv om det var litt styrete de gangene det plutselig ble mørkt og vi hadde lagt igjen lykta hjemme på rommet...

Etter en uke på øya dro vi hjem igjen. Båtturen var som et cruise, helt perfekt. Vi konkluderte med at, med god vind, er Phu Qui den perfekte kitespoten. Faktisk var det så bra at vi vurderer å skippe Filippinene og heller dra ut dit igjen et par uker.

Øya våra!

Hallo der ute!

Vi synes det er fint å skrive her på denne bloggen. Likevel er det litt rart, nå i denne facebook-tiden, å ikke få noen tilbakemelding på hvor mange som egentlig leser det vi skriver. Derfor gjør vi en test dere. Blir du med?

Om du leser dette, trykk på firkanten under her der det står "god jul" (vet ikke hvordan jeg forandrer det igjen...)

På den måten får vi se hvor mange dere er der ute! Jee!

Vi har det forresten bra, øver oss på nye triks hver dag!

Dalat

Etter besøket vårt dro og vi hadde vært på cruise i Mekong gledet vi oss til å komme til Mui Ne igjen for å kite. Vi fikk en god dag før vinden rett og slett forsvant... Langtidsvarselet var heller ingen hyggelig lesning, null vind og REGN! joda, tro det eller ei, regn i paradis! aiai, hva gjør en da? Vel, vi begynte med å bare være her, men etter en dag holdt vi på å gå på veggen; det er ikke så mye å gjøre her om en ikke skal være på stranda. Så da tok Andreas en titt i lonely planet boka og bestemte: "Vi drar til Dalat! NÅ!" En time senere satt vi i en full minibuss sammen med noe vi tror var japanere.

Dalat er en by som ligger i fjellandskapet her i Vietnam. Byen er preget av de franske koloniherrene og er arkitektonisk ganske ennerledes enn andre vietnamesiske byer. Byen er mer åpen, husene er større og i og med at den ligger i fjellene, er byen og preget av bakker og høydeforskjeller, noe som gjør den mer spennende enn f.eks Saigon. Det er fortsatt noen som prater fransk i området og stemningen er roligere enn nede i lavlandet.

Veien fra havnivå og opp til 1500 m.o.h gikk i snirklesvinger som lignet strynefjellssvingene bare dobbelt så langt. Det var spennende å se at dette landet har mer å by på enn bare flatt, tørt lanskap. Veien snirklet seg gjennom krattskog, furuskog og utsikten var flott! Oppe på platået var det langstrakte irrgrønne rismarker, jordbærplantasjer og blomster. Dalat er kjent for blomster og blomsterdekorasjoner, noe vi skulle få merke.

Første kvelden var det overskya og behagelig temperatur. Behagelig betydde her god, frisk, kald fjelluft - deilig etter å ha pusta eksos, sand og støv lenge. Vi tusla litt rundt i byen og gikk en tur rundt "vatnet deira". Bra kveld.



Dagen etter våknet vi opp til regn. Gradestokken viste 15 grader og regnet gav seg ikke. Det var kaldt! Brrrr! Med kun joggesko og olabukser ble vi fort våte og kalde, og det var ikke akkurat varme på rommet til tørking. Løsningen ble "pose-i-skoa-trikset", noe som gjorde tilværelsen litt bedre.



Hvem hadde trodd vi skulle hutre her nede! Hehe. Den planlagte sightseeingen til waterfalls og native villages på motorbike ble utsatt, dagen gikk med til cafebesøk og en tur til "crazy-house", et Salvador Dali-inspirert gjestehus med surrealistiske rom, ganger og trapper. Vi ble litt i tvil; skulle vi bli? Konklusjonen ble at vi skulle prøve oss på en dag til, det kunne jo ikke bli verre. dagen etter plaska det fortsatt ned, men vi kjøpte paraplyer og trasset været. Første stopp ble Flower Garden - en slags blomsterpark. De er gode på å lage rare ting av blomster, det skal de ha! Nesten som Alice i Wonderland-omgivelser! Regnet gav seg også, det var godt.





Etter glimtet av godvær leide vi oss en motorbike og satte kursen mot "The Valley of Love!" Dette er en park med temaet: LOVE. Her kryr det av stauer, rosa husker, blomsterhjerter, adam og eva, svanebåter og hest og kjerre, alt i skikkelig kitsjstil! Høres ut som noe for oss? hehe I lonely planet står den beskrevet slik: !Til og med vietnameserne synes denne parken er litt for mye. "

På vei dit møtte vi selvfølgelig en vegg av regn og søkte ly under et blikktak der en dame gav oss varmt vann og øl. De små plaststolene er fantastiske!





















Parken var som vi hadde fryktet; litt mye..

Dalat har realisert den drømmen mange har i Volda; å lage en gondol opp på byfjellet. Vi prøvde oss på å få tatt den to ganger, men det var stengt begge gangene. Egentlig hadde de laget gondolen ned fra fjellet, starten var på toppen. rare mennesker her .. det meste er opp-ned. Kanskje ikke så rart når en er på andre siden av jorda ;)















Dagen etter tok vi buss hjem igjen. det skulle vise seg å bli litt av en tur. På grunn av det voldsomme regnværet var veiene fulle av store dammer og hull. Noen steder var det gått jordras, og rotvelta trær lå strødd - hompetitten!





















Men det gikk fint, vi kom oss hjem igjen. Her hjemme hadde det og vært regnvær, så konklusjonen ble at det var bra vi reiste, Vi er en opplevelse rikere og føler virkelig at vi har sett en ny side ved dette landet.

Nå de to siste dagene har vi hatt fantastiske kiteforhold her og vi tøffer oss med nye triks! Andreas driver å trener på frontroll, både enkle og doble + diverse transitions og enorme svev. Kari har nettopp fått til sine første backrolls (backflip på kitespråket) og er meget fornøyd med det. Det, og at vi har fått visum i en mnd til ble feira med noe som heter banoffeepie, en helt fantastisk god dessert som en som heter Jeff lager. Nam!

Vi har så godt som bestemt oss for å reise til Filippinene en tur om noen uker. Det blir spennende!