onsdag 10. februar 2010

Phu Quy



"Båtturen ut dit er forferdelig, den tar 8 timer, ALLE blir sjøsyke, og du sitter der blant høner og kuskit"

"En får ikke tak i noe annet enn fisk. Fisk , fisk, fisk!"

"De skrur av strømmen plutselig om kvelden og da blir alt mørkt."

"Det er så mye vind der at du trenger bittesmå kiter"

"De innfødte er utrolig innpåslitne og er bare i veien."

"Ingen kan engelsk, det er umulig å gjøre seg forstått!"

Dette var det vi hadde hørt om øya Phu Quy av diverse mennesker i Mui Ne. (Uttales Fu Wii) Likevel ønsket vi å prøve lykken og reise til denne mystiske øya 10 mil ut i havet for Mui Ne. Vi hadde sett noen bilder derfra og det så bare fantastiek ut for kiting. Litt nervøse dro vi derfor for å ta båten fra Phan Thiet til Phu Qui. Det skulle vise seg å bli en grei seilas. Det var lite vind og lite bølger så vi greide oss helt fint og båten var jo stor! Etter 6 timer blant vannflasker, egg, kyr, griser og alt annet en kan tenke seg at en trenger, ankom vi øya og ble møtt av sikkert 200 mennesker på kaia.


Jeg vil ikke bli med!



Mitt skip er lastet med...


Velkomsten!

Oppholdet ble en opplevelse. Øya er omringet av perfekte strender for kiting. Det eneste som manglet var vind! Vi fikk noen gode øyeblikk innimellom, men det ble og veldig mye venting på vind. Venting, venting og venting...

Ellers er øya mye mer det virkelige Vietnam enn turiststripa Mui Ne. Det var sant at de fleste ikke kunne så mye engelsk, men vi greide oss veldig bra med litt engelsk, noen vietnamesiske gloser og endel tegnspråk og gestikulering. Gjestehuset vi bodde på var helt ok selv om vi manglet varmt vann og trykk i dusjen. Det var og sant at de skrudde av strømmen ca halv tolv. Da var det kun lommelykt som gjaldt og om det var noen plasser som forsøkte seg på å holde åpent lenger, kunne politiet komme å stenge hele greia. Dermed ble det tidlige kvelder og nok søvn. Egentlig et bra konsept fant vi ut, selv om det var litt styrete de gangene det plutselig ble mørkt og vi hadde lagt igjen lykta hjemme på rommet...

Etter en uke på øya dro vi hjem igjen. Båtturen var som et cruise, helt perfekt. Vi konkluderte med at, med god vind, er Phu Qui den perfekte kitespoten. Faktisk var det så bra at vi vurderer å skippe Filippinene og heller dra ut dit igjen et par uker.

Øya våra!





















3 kommentarer:

  1. Greit nok du er sta Andreas, men når dei må drage deg etter øyrene for å få deg ombord då er det ille!

    SvarSlett
  2. 10a savna dej Kari !<3

    SvarSlett
  3. Utrolig stilige bilda av dokker i vannet!! Andreas du e steike mæ blitt langhåra!!!!! Har Kari glømt saksa?;) Sjer ut som dikker har d fremdeles vældi bra..godt!! Glæde oss te å sjå dokekr snart no...vi savne dokker her i Oppdal!!

    SvarSlett